I sitt eventyrlige liv skriver Erling Stordahl personlig brev til keiser Haile Selassie i Etiopia, og får selv privat brev fra den amerikanske presidenten Ronald Reagan! Han får audiens hos Paven, holder tale for 51 amerikanske generaler i Pentagon og hovedforedraget under en UNESCO-konferanse i Washington i 1982. Han blir gjennom sitt engasjement på fornavn med majesteter, statsråder, geistlige og andre samfunnstopper i mange land, og han kjenner igjen tusener av andre «vanlige» folk på stemmen.
Han fikk Kongen og Kronprinsen til å stille opp på det første Ridderrennet i 1964, en opplevelse som gjorde så sterkt inntrykk på dem, at medlemmer av kongefamilien siden har stått som Ridderrennets høye beskyttere.
For sitt banebrytende arbeid og sin ustoppelige og livslange innsats for personer med funksjonsnedsettelse, mottok han en rekke utmerkelser. Blant annet ble han i 1994 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Erling Stordahl døde 31. oktober 1994. Han ble æret med statsbegravelse. Erling fikk eget gravsted hjemme på farsgården Storedal i Skjeberg. Innskriften på gravsteinen avsluttes med hans egne ord:
«Jeg tror på noe stort, det at vi alle er svake og derfor trenger hverandre, i dette blir lyset til».
Det er med ydmykhet og stor inspirasjon Beitostølen Helsesportsenter fører arven fra Erling Stordahl videre, i takt med samfunnets behov for aktiv rehabilitering.
Mer om Erling Stordahl finner du i bøkene:
Erling Stordahl: Stien over fjellet. Oslo, 1957
Otto Johansen: Ridderspranget – Erling Stordahl og hans verden. Oslo, 1972
Espen Andersen: Erling Stordahl – ildsjel og banebryter. Oslo, 2010.
Tor Harald Skogheim og Inge Morisbak: Ridderrennet på Beitostølen. Mulighetenes arena i 50 år. Oslo, 2013
Jon Gangdal: Det muliges kunst. 50 år med Beitostølen Helsesportsenter. Oslo, 2019